7 android 4.1 surfplatta kamagra jelly prenatal piller hjälpa dig bli gravid
Jon Fosse tildelt Nordisk råds litteraturpris
4956
post-template-default,single,single-post,postid-4956,single-format-standard,_masterslider,_ms_version_2.9.0,ajax_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode_grid_1300,footer_responsive_adv,qode-content-sidebar-responsive,qode-theme-ver-10.0,wpb-js-composer js-comp-ver-4.12,vc_responsive,responsive-menu-slide-left

Jon Fosse tildelt Nordisk råds litteraturpris

Lily LvnatikkBild: Lily Lynatikk

Jon Fosse vant i år Nordisk råds litteraturpris for Triologien – bestående av verkene Andevake (2007), Olavs draumer (2012) og Kveldsvævd (2014). Jon Fosse posisjonerer seg igjen som en av norges største forfattere, og denne gangen ikke kun gjennom sin dramatikk. Tildelelsen av prisen er en forsikring, og en påminnelse om, at Fosses prosa har en høy litterær verdi, også internasjonalt.

nynorskordboka : (svævd)
1. få til å sove; roe (2), søve 
svæve ungane
2. drepe
svæve ein fisk – slå en fisk i hovudet

Mellom svevnen og drapet på alt som man kjenner ligger Jon Fosses språk.

På fasinerende vis er det nyskapende og det nesten nostalgisk gjenkjennelige flettet
sammen i Fosses prosa. På vestlandsøyene lever menneskene sine små liv mellom store
stykker med hav. De store tingene i livet trenger ikke alltid å formidles med de store
ordene, men siver gjennom som en nær og håndgripelig nerve mellom de ordknappe
dialogene. Mellom raske ordvekslinger, mellom ærlighet og hverdag ligger det
ensomme mennesket. De snakker om salt kjøtt, om husly og om havet. 

Likevel føles det så nytt. Fortsatt føles det så nytt. Å sette vestlandsmumlingen inn
som hovedtrekk fungerer i språket. Gjennom Fosses tekster blir et språk som med
første blikk føles mumlende og ulitterært omformet til en litterær virkelighet som er
fylt med kraft. Språket er helt nedstrippet, aldri jålete, ingen svulstige metaforer. Så
nøkternt at det nesten ikke henger sammen, og så nøkternt at det klarer å skildre
hele sammenhengen, hele livet.

”No byrjar livet, seier ho
No seglar me inn i livet, sier han
Eg trur ikkje eg får sova, seier ho
Men du kan no liggja der å kvila likevel, seier han
Det er godt å liggja her, seier ho
Godt du har det godt, seier han
Ja me har det godt, seier ho
og så høyrer ho sjøen koma, og sjøen gå, og månen lyser og natta er som ein underleg
dag og båten sig og sig framover, søretter, langsmed landet ”
(Andevake, s. 30)

Uten ett eneste punktum segler Alida og Asle mot Bjørgvin, og i den samme fine
flyten skrider språket fremover.

Det gjenkjennelige, i kombinasjon med den friske måten å bruke språket på, gjør
tekstene virkelig gode. Tekstene får lov til å være nyskapende og sære, får lov til å være
særdeles språklige beviste – selv i sin tilforlatelighet, lesbarhet og letthet.

Kommentera

Bli först med att kommentera

Meddela mig vid

wpDiscuz